Hvorfor sier jeg alltid til hver dato, selv om jeg ikke er sikker Det er en gnist

Jeg pleide å slå ned dato invitasjoner fra gutter jeg var ikke umiddelbart inn i. Jeg ville ikke kaste bort tid med noen jeg trodde det var ingen sjanse til en fremtid, så jeg brydde meg ikke. Men jeg har siden endret tilnærmingen min og jeg sier ja hver gang en fyr spør meg ut. Det er derfor du burde prøve.

Du vet aldri. Kanskje den første introduksjonen ikke er noe å skrive hjem om, men det betyr ikke etter noen god samtale at noe ikke vil klikke. Noen ganger kommer tiltrengningen ikke til noe senere. Kanskje noe kommer til å gå ut med noen du ikke er sikker på, men hvordan vil du vite om du ikke sier ja?

Reelle datoer er sjeldne i en alder av sosiale medier. Hvis noen har det gøy å spørre meg ut på en ekte dato i disse dager, sier det noe. Jeg møtte nylig en fyr på nettet, og han ba ikke om telefonnummeret mitt eller noen andre bilder før vi hadde møtt ansikt til ansikt. Det var så stilig, og det tok meg litt av vakten fordi jeg trodde gutta ikke tenkte sånn lenger. Jeg var ikke sikker på ham, men siden han gjorde en innsats for å planlegge en faktisk dato, var det fortsatt verdt å gjøre til tross for at det ikke trente. Når en fyr er seriøs nok til å faktisk ta deg ut i stedet for bare sext eller koble opp, er han verdt å gi en sjanse.

Selv om du har en type, kan det sikkert endre seg. Jeg pleide å bare gå for gutter som hadde mørkt hår, hadde på seg gensere med knapp-up skjorter under og likte punk rock. Jeg har aldri vurdert å gå på treningsrott eller en blond. Nå virker det helt latterlig og ganske grunt. Hvis du møter noen som ikke egentlig er din type, er det virkelig en grunn til ikke å bli kjent med ham? Din type kan endres hvis han er den rette fyren.

Selv om det ikke er en kjærlighetsforbindelse, kan du kanskje lage en venn. Jeg prøver å gå inn i datoer med et åpent sinn, men hvis jeg virkelig ikke føler det etter noen timer sammen, er det kanskje bare ikke meningen å være. Det betyr ikke at denne mannen må slippes helt. Kanskje vi fortsatt liker hverandres selskap, og et vennskap er i kortene i stedet. Hvis vi begge kan være modne nok til å snakke om det faktum at vi ikke har en romantisk fremtid, kan det være verdt å se om det er et vennskap der inne et sted.

Noen ganger trenger du bare å bli pen, gå ut, og få en fyr til å behandle deg godt. Det handler ikke bare om gratis middager. Hvis noen er virkelig interessert i meg, vil jeg kle på meg, dukke opp, og la han være snill mot meg. En gang. Hvis det ikke er noe der, ville jeg åpenbart ikke fortsette å utnytte sin godhet, men hvilken kvinne vil ikke ha en hyggelig kveld med en fyr etter en for mange jerks?

Hvis noe, får du en god historie. Kanskje det er så ubehagelig vi begge kan knapt få det gjennom middagen. Noen ganger går det egentlig bare dårlig, og hvis det skjer, prøver jeg, og i stedet for å få alt bøyd ut av det, prøver jeg å le av det så godt jeg kan. Tross alt er det ikke noe bedre enn å ha en katastrofal datahistorie for å fortelle jentene om neste gang du møtes.

Du kan lære noe nytt. Å dele noen som jeg vanligvis ikke ville bety, kan jeg ha en øyeåpning opplevelse som jeg normalt ikke ville. Første datoer betyr vanligvis mye ny informasjon som deles mellom to personer, så hva om han er veldig lidenskapelig om noe som er nytt og spennende for meg? Hvis du er noen som elsker å lære nye ting, kan dette bare være en god ting.

Selv om han ikke er "The One", kan noen andre i rommet være. Jeg dro en gang til en fest med noen jeg ganske visste at det aldri ville fungere med. Ti minutter inn i samlingen, var datoen min ganske mye borte med noen av vennene hans, og la meg gjre seg for meg selv. Jeg endte opp med å chatte med en annen fyr, og vi slo det virkelig av. Jeg gikk ikke ut på min dato, men jeg fikk den andre fyrens nummer, og vi dro for drinker noen ganger etterpå. Ser du hva jeg mener?

Du vil aldri lure på hva som kunne vært. Jeg kan ikke forklare hvor mange ganger jeg har sagt nei til noen av en eller annen grunn, og år senere lurte på hva som hadde skjedd hvis jeg bare hadde sagt ja? Det er en fryktelig følelse å tro at kanskje jeg burde ha forlatt min komfortsone. Selv om datoen ikke gikk bra, ville jeg i det minste ha visst at det ikke var riktig i stedet for å lure på om kanskje det ville vært noe godt i butikken. Jeg vil ikke leve med angrer slik, og det skal du heller ikke.