Jeg er klar for kjærlighet, men bare hvis det er ekte
En viss form for magi skjer når du innser at du er helt rolig om fortsatt å være single. Jeg får ikke lenger det OMG-hva-er-livet-følelsen 10 ganger om dagen, og ja, jeg vil møte noen, men jeg har egentlig ingen hast. Jeg kan være klar til å falle for noen, men det betyr ikke at jeg blir kult med bare noe. Det må være 100 prosent ekte.
Jeg kan være tålmodig. Det ville være kjempebra å møte min person i morgen, men hvis det tar noen få måneder eller enda et år, er det ok. Jeg har innsett at rushing kjærlighet gjør null følelse, og selv om jeg prøvde, kunne jeg ikke gjøre det. Å kunne vente til jeg virkelig føler en forbindelse med noen, er bundet til å gi meg ekte kjærlighet i stedet for alle de nesten relasjonene som har kommet meg.
Jeg gir ikke en jævla hva noen mener. Noen ganger tror folk at jeg er for sterk fordi jeg sjelden går på andre datoer, men det er ikke tilfelle i det hele tatt. Jeg bryr meg ikke om noen mener at jeg bør godta flere andre sjanser, fordi jeg ikke kommer til å. Jeg trenger å føle noe, og hvis jeg ikke gjør det, er jeg kult med livet mitt som det er akkurat nå.
Å være single er mer moro enn et galskapssammenheng. Ved mine ensomste øyeblikk, når jeg lurer på om det er mulig å møte noen legit, kan jeg huske at jeg helst vil være på egen hånd enn i et super frustrerende og smertefullt forhold. Jeg kan holde ut med noe som betyr noe.
Jeg er verdt ekte kjærlighet. Jeg kunne ha en BF i morgen hvis jeg var villig til å godta bare noen, men det er ikke slik jeg ruller. Det er ikke noe å slå seg ned for noe mindre enn ekte kjærlighet. Det ville ikke være så magisk eller så meningsfylt.
Jeg har gått bort mye. Jeg har ikke noe problem å stå opp for meg selv i virkelig dårlige situasjoner, og det har skjedd et par ganger. Hvis jeg ikke holdt fast på noe ekte, ville jeg bare ha bodd. Men etter en stund blir det veldig tydelig når noe ikke virker, og det er ganske vondt å gå bort.
Du får det du ber om. Det er galt å peke på at en fyr ikke behandler deg slik du vil, fordi du gjetter hva? Du er den som er i kontroll. Det er så mye bedre å gå når ting går nedoverbakke og venter på noe jeg fortjener.
Jeg skal ikke forandre nå. Hvis jeg ikke var ok med å være super singel i lang tid, ville jeg ha løst meg for lenge siden. Hvorfor skulle jeg forandre nå ut av det blå? Det ville helt nedslippe alt det harde arbeidet jeg har gjort for å bli kjent med meg selv og finne ut hvordan jeg skal være lykkelig. Så jeg er bra med verden min slik den er, og jeg venter på ekte kjærlighet, når den bestemmer seg for å vise sitt ansikt.
