Jeg gikk til et koseparti, og det var alt jeg håpet det ville være

Et koseparti er ganske mye hva det høres ut som: En haug med mennesker kommer sammen med det eksplisitte formålet med å snuggle opp og holde hverandre. Jeg fant det å være overraskende å oppfylle på de mest uskyldige og trøstende måter, og jeg skulle ønske jeg hadde oppdaget det før.

Jeg var spent og nervøs fordi det var et slikt utenlandsk konsept. Jeg er en absolutt kule junkie når det kommer til venner og romantiske partnere, men jeg hadde aldri snakket med fremmede før. Jeg var spent på å se hva denne nye dynamikken ville føles og nervøs for potensielt vanskelige møter. Hva om jeg ikke ville kose med noen? Hva om jeg likte å kose med noen litt også mye? Det var totalt ukjent.

Det var veldig avslappet og ikke i det hele tatt vanskelig. Som det viste seg, var hele greia veldig avslappet. Plassen var foret med madrasser og puter, det var te og et bord med mat for folk å bla i mellom kosetid, og hele atmosfæren var super avslappet. Det virket så normalt, innenfor rammen av dette rommet, at folk burde kose seg sammen uten å knytte strammer.

Det var ikke noe press. Det var så klart at samtykke var en stor del av kokkfestet. Folk spurte vanligvis før de rørte ved meg og jeg visste alltid at jeg kunne gå ut av en samhandling hvis jeg ville. Jeg var ikke spesielt opptatt av å kose med menn den dagen, og jeg følte meg aldri noe press på. Det gjorde hele opplevelsen veldig trygg og enkel. Å ha spiseområdet har også gitt plass til folk å stå og chatte uten å måtte pakkes inn i en koselig omfavnelse.

Det var som alle andre sosiale møter, bare med måte mer fysisk kontakt.
En av de merkeligste ting om hele opplevelsen var hvor vanlig alt virket. Selvfølgelig er vi sosiale dyr og fysisk berøring gir oss alle de følelsesglade endorfinene, så hvorfor skal vi ikke alle sammen komme sammen og ha en stor kjærlighetsfest? Når jeg var i et slikt miljø, virket det som om jeg hadde gått glipp av noe helt åpenbart hele mitt liv.

Det føltes som en utopisk drøm. På mange måter var det surrealistisk. Det var som alle drømmene mine kom i oppfyllelse i denne bisarre alternative virkeligheten. Det virket galskapsomt like utenfor døren, den 'virkelige verden' plodded sammen som normalt, mens her inne kom dusinvis av fremmede for det rene formål å snuggle sammen. Det var en merkelig og herlig opplevelse å være en del av et hemmelig samfunn av cuddlers.

Det var helt ikke-seksuelt. En av de mest opplysende tingene om hele opplevelsen var å se en dynamisk fysisk berøring som ikke dreide seg om eller til og med inkludere seksualitet. I de fleste sammenhenger ville jeg bare dele slik intim kontakt med noen jeg sov med eller interessert i å sove med. I utgangspunktet ville jeg vanligvis ikke kose med noen uten at det var noen seksuell spenning. På kokkfestet følte det seg helt uskyldig å røre noen sensuelt uten at det betydde noe, og det var utrolig befriende.

Jeg følte meg helt hjemme. Veldig raskt døde mine første nerver og jeg følte meg helt rolig i dette nye miljøet. Det var en koselig og innbydende atmosfære som jeg ikke kunne hjelpe, men føler meg komfortabel. De fleste var i yoga klær eller pyjamas og det virket så enkelt bare å bli med. Deling av fysisk berøring er en enkel måte å bryte isen som jeg umiddelbart følte som om jeg tilhørte det.

Det utvidet mine synspunkter på kjærlighet. Mesteparten av livet mitt har jeg reservert bare for folk jeg har en romantisk interesse for. Jeg har nesten aldri delt så nær kontakt med venner, enn si totalt fremmede. Det var som om jeg hadde blitt slått på hemmeligheten at kjærlighet kan være en frittstående opplevelse. Banebrytende, jeg vet, men etter en levetid med å oppleve kokking bare innenfor en kontekst, var det som et slør hadde blitt løftet og plutselig kunne jeg kose meg med noen!

Jeg visste at jeg trengte mer av dette i mitt liv. Jeg ville straks at dette skulle være en stor del av livet mitt. Å vite at det var et samfunn av folk som trente dette underlige nye konseptet, var selvsikkerhetsinspirerende. Hele mitt perspektiv ble endret og jeg ønsket å gå ut og sette den i bruk. Jeg begynte straks å spre kokkelevangeliet, snuggling opp med venner og uformelle bekjente og fortalte dydene til platonisk kjærlighet.

Det ble en livsstil. Fra det første knusepartiet ble jeg introdusert til et nettverk av åpenbare personer interessert i kontakt og tilkobling. Det virket som hver uke var det et annet koseparti, enten åpent for offentligheten eller privat vert blant venner. Det forandret hele sosial sfæren min, og det føltes som godt å være en del av et fellesskap av andre kule junkies, og dele berøring uten stryker festet.