Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke prøvde å bli micro-dating før-det er en spill-bytter
Jeg har nylig startet micro-dating, og det har vært fantastisk. Det består i utgangspunktet av super korte, super low-stakes datoer med en rekke mennesker jeg møter på nettet. Det er billig, lett, lavt stress, og hvis noe kommer av det, så kult, hvis ikke, har jeg det bra, uansett.
Det er som om jeg bare er dating for det, og jeg føler meg så fri. Micro-dating er perfekt for noen som meg som liker å holde en fot inn og en fot ut av forholdene sine. Jeg går ut med folk ikke fordi jeg nødvendigvis liker dem, men fordi jeg vil teste dem ut. Med micro-dating har innsatsen aldri vært lavere.
Jeg sparer både tid og penger. Jeg bruker mye mindre penger på micro-dating enn jeg ville være hvis jeg daterte noen alvorlig. Først av alt er datoene korte som regel, så det er vanligvis bare en kopp kaffe eller en rask tur i parken. I de tidlige dagene av online dating, ville jeg vanligvis ikke gå halvdeler på en dato, men gutta synes å forvente det på det siste, kanskje fordi de tror de er masochistiske hvis de ikke lar jenta betale. Samme det. Det spiller ingen rolle fordi ved å sette en tidsbegrensning på mine datoer, senker jeg også prisen, og for meg er det et genialåpning.
Gutter gjør det så jeg burde også kunne gjøre det. Jeg føler at gutta er beryktet for micro-dating-de tilbringer, som et sekund med en jente og forventer en belønning med en gang. Jeg forventer ikke noen form for seksuell favør ut av folkene jeg daterer som noen gutter gjør, men jeg er liker alt "ta det eller la det" ting. Det er bare et raskt møte, og hvis gnister flyr, flott. Hvis ikke, NESTE.
Det har vært bra for min tillit. Jeg har bokstavelig talt gått på ca 20 datoer denne siste måneden. Jeg flyr bare gjennom disse gutta, og det har vært overraskende bra for min selvtillit, selv om det selvfølgelig er vanskelig å koordinere når de tekst meg tilbake alt på en gang. I hvert fall vet jeg at jeg har muligheter, og det er en trøstende ting å tenke på.
Det inspirerer meg til å si nei. Jeg pleide å tro at hvis en fyr ba meg om å gå ut igjen, burde jeg nok si ja fordi hva om jeg ikke møter noen bedre? Vel, prøv å gå på fem korte datoer i uken, og du vil se veldig fort hvor usann det er. Det er så mange gutter der ute, og nå vet jeg at det er helt ok å slå en ned hvis jeg ikke føler det fordi det alltid vil være en annen fyr rett rundt hjørnet.
Jeg føler at jeg har alle disse potensielle kjærester å velge mellom. Variety er bra, spesielt i riket av dating. Før jeg begynte mikro-dating, ville jeg se på de to eller tre gutta som jeg knapt likte på OkCupid og ville sukke, og trodde jeg aldri ville finne den perfekte fyren. Nå som jeg faktisk tar tiltak og går ut med noen fyr som spør meg, har jeg blitt overrasket over å finne ut at de ofte er helt forskjellige fra profilen sin og noen ganger måte kulere enn jeg selv kunne forestille meg. Fremtidige kjæreste muligheter har helt åpnet seg.
Det er mulig at jeg gjør dette ut av frykt for engasjement, men hvem bryr seg? Jeg vet hva du tenker: Er denne jenta bare å bruke denne micro-dating ting som en unnskyldning for ikke å forplikte seg til noen? Til det sier jeg, ja, ja og nei. Jeg føler meg bedre når jeg vet at jeg har alternativer og ja, jeg hater ideen om å bli fanget, men det er mer som jeg er redd for å bli fanget med feil person. Fang meg med den perfekte fyren, og jeg er helt fint med det.
Hvis noe virkelig klikker, så stopper jeg. Jeg fortalte meg selv at hvis jeg kommer over en fyr i min mikrodating maraton som får meg til å føle at jeg aldri har følt før, så tar jeg det videre. Jeg ville definitivt gi opp MD livsstilen for kjærlighet.
Det føles nesten forretningsmessig. Det er rart, men siden jeg har gått på alle disse datoene, har jeg blitt ganske uformell om hele situasjonen, og det føles mer som vi møter for å diskutere et kreativt arbeidsprosjekt enn en faktisk dato. Det er ikke vanskelig eller stressende fordi jeg ikke bygger det opp uker på forhånd. Det føles ganske bra.
Jeg liker å kunne ha mitt eget liv uten å miste meg selv i noen andre. Det som gjorde meg mest spent på denne nye metoden, er at jeg ikke lar meg få laserfokusert på oppgaven med å finne en kjæreste. Jeg vet i bakhodet at så lenge jeg holder micro-dating, finner jeg noen til slutt. Derfor kan jeg lagre all plass i min frontalle for mer viktige ting for nå.
