Hele mitt liv endret når jeg sluttet å ha på seg smink for en uke

Sjelden forlater jeg huset uten noen form for sminke på-ja, til og med på treningsstudioet. Å ha det gjør meg til å føle seg mer sammenstilt og super trygg. Men selv om jeg elsker å sette ansiktet mitt på, som de sier, innså jeg nylig at jeg ikke hadde sett mitt blotte ansikt i lang tid, lagre for noen minutter hver morgen og natt før sengetid. Jeg bestemte meg for å utfordre meg selv til å gå en uke uten sminke, og her er det jeg lærte:

Det endret min personlighet. Makeup har vært en del av mitt morgen skjønnhetsregime i årevis, så det var litt kjeft å fange min barefylte refleksjon i vinduet til kaffebaren jeg drog inn i den første morgenen. Jeg la merke til at jeg var roligere, mindre utgående og gjort meg mindre - og ikke bare fordi det var tidlig og jeg ikke var koffeinfri. Fordi jeg føler meg trygg på det, var det som om jeg tok den tilliten vekk da den var av. Det var litt foruroligende.

Mitt frie ansikt ser så mye yngre ut enn min oppbygde. Da jeg satte meg i utfordringen, la jeg merke til hvor mye yngre jeg ser uten min trofaste krig med sminke. Min hud er faktisk ganske sunn under alt. Det fikk meg til å føle meg veldig bra med meg selv.

Huden min følte at det kunne puste seg. Jeg liker et fullstendige utseende, men det betyr at huden min ofte er under noen lag med sminke (kanskje ikke visuelt, men bokstavelig talt). Uten sminke følte huden min at den faktisk kunne puste og utjevnet ut mer.

Huden min var synlig mindre fet. Du vet hvordan kosmetiske firmaer alltid prøver å gjøre det "duggere" ser noe ut, men for mange av oss ser vår hud bare skinnende og fet ut? Vel, min hud ser faktisk dugg ut en gang i livet mitt da jeg sluttet å hoppe på sminke. Hallelujah.

Ingen virkelig brydde seg at jeg var sminkefri. Dette kan høres kontroversielt, menJeg bryr meg om å sette mitt beste ansikt fremover og for meg (og mange andre kvinner), som ofte inkluderer bruk av sminke. Det var imidlertid hyggelig å oppdage at mitt beste ansikt også kan være sminkefritt. Selv om jeg følte at jeg var mer forgettable, mindre merkbar og mindre attraktiv uten sminke, behandlet ingen meg noe annerledes. Dette er sannsynligvis fordi ingen la merke til eller brydde seg. Min irrasjonelle frykt for å stå ut på en dårlig måte ble slettet da jeg skjønte at ingen brukte sin tid på å undersøke ansiktet mitt.

Jeg følte meg faktisk en ny tillit etter dag syv. Ved slutten av uken følte jeg en økende ny tillit. Jeg skjønte at jeg hadde vært avhengig av sminke for å gi meg et tillitstopp om mitt utseende så lenge fordi mitt opprørt ansikt er så integrert med personen som jeg er offentlig, mens barefaced-meg vanligvis bare avslører seg selv hjemme . Å gjenoppdage mitt naturlige blanke ansikt har påminnet meg om at sminke er et alternativ, ikke en nødvendighet.

Noen ganger er concealer virkelig nok. Min hud er ganske klar, men som mange kvinner har jeg de få pesky flekkene som bare ikke vil rydde opp! Hvis du er som meg, har du bare litt sminke for å dekke disse punktene, og du føler deg mindre usikker på at det er alt som alle ser på når de ser på deg. Dagen etter min utfordring brukte jeg min primer, men hoppet over BB-kremet og ble bare behandlet med concealer. Jeg fant at dette er like effektivt på å hjelpe meg med å oppnå det friske ansiktet jeg hadde tenkt på.

Jeg lærte å elske begge versjoner av ansiktet mitt. I et samfunn som setter urettferdige skjønnhetsstandarder på kvinner, føler vi noen ganger at sminke er et krav, ikke et valg. Det er så viktig å huske at det er helt greit å gjøre begge deler. Faktisk lærte jeg at jeg faktisk liker både ser like ut. Jeg elsker at jeg kan tjene fullstendig oppvoksthet eller nyansatt virkelighet på en gitt dag. Enten jeg er i full sminke eller sportig, bare ansikt, handler det om hvordan jeg uttrykker meg selv for verden. Den slags allsidighet er fantastisk.

Jeg har sminke for meg, ikke noen andre. Bunnlinjen er at dette er ansiktet mitt, og jeg kan velge å gjøre hva i helvete jeg vil gjøre med det. Hvis jeg vil se helt opp, kan jeg gjøre det og være bra. Hvis jeg vil gå helt naturlig, kan jeg også gjøre det. Dessuten la kjæresten min knapt merke til at jeg ikke hadde på seg noen sminke uansett. Enten er jeg veldig god på det ingen sminkeoppbyggede utseendet (jeg er ikke), eller han bryr seg ikke egentlig heller. Jeg tror det er sistnevnte, og det er greit med meg. Å ha sminke er for meg, ingen andre, og det er slik det burde være.