Jeg er i et fantastisk forhold, men jeg snakker aldri om det av disse grunnene

Min mann og jeg giftet meg i november i fjor. Før det hadde vi vært i over åtte år. Utenom de grunnleggende fakta, ville jeg sannsynligvis ikke fortelle deg noen andre personlige opplysninger om forholdet vårt. Hvis du virkelig begynte å presse meg på emnet, ville jeg bli super vanskelig og begynne å lete etter nærmeste utgang. Her er hvorfor jeg ikke er i å snakke om hvor glad jeg er med min fyr:

Mitt forhold definerer ikke meg. Jeg liker å tenke på meg selv som en sterk, uavhengig kvinne. Jeg har aldri følt at jeg måtte være med en fyr, eller at min egenverd var på en eller annen måte knyttet til hvem jeg var eller ikke var dating. Kanskje dette skyldes at jeg ble reist av en enslig mor som aldri handlet som om noe manglet, eller kanskje det er akkurat slik jeg er. Ja, jeg er glad i mitt forhold, men jeg er fortsatt min egen person. La oss snakke om det, vær så snill!

Jeg er komplett på egen hånd. Jeg kan ikke stå når folk refererer til partneren som deres "andre halvdel" - beklager, jeg bare kastet opp i munnen min litt. Seriøst, tenk på hva det betyr. Det er i utgangspunktet at du ikke engang var en hel person før du møtte din betydelige andre. Det er bare forferdelig! Hvordan fungerte du før? Hvordan vil du fortsette å leve hvis noe skjer? Jeg elsker å være med mannen min, men vi kan fortsette selvstendig, og jeg tror det er sunt.

Det er urettferdig å male dette bildet av et perfekt forhold. Jeg vet at mannen min og jeg ikke er perfekt. Livet ville være så kjedelig hvis vi var! Det ville være misvisende for meg å bare fortelle vennene mine alle de søte tingene han gjør, eller hvilken god partner jeg er. Først av alt er det ikke alltid slik. For det andre eksisterer ikke forholdet mitt for å få andre til å føle seg dårlig. Det er ikke nyttig for meg å male dette bildet av ham som noen ridder i skinnende rustning eller meg selv som en dronning. Æsj. Det er bedre at vårt forhold, både det gode og det dårlige, forblir mellom oss. Det er mye mer rettferdig for alle involverte.

Jeg vil ikke billigere den. Hvis jeg alltid snakket med andre om forholdet vårt, føler jeg meg som om det ville redusere eller tarnish hva vi har. Vårt forhold er noe spesielt ment for bare oss. Jeg tenker å snakke om det hele tiden på en tøff måte ville ødelegge det for meg. Jeg liker vår boble, takk.

Ærlig talt hater jeg når andre ikke vil holde opp med sine partnere. Når noen forteller meg hvor fantastisk deres forhold er, får jeg alltid en morsom følelse at det motsatte er sant. Hvis ting var så bra, ville du ikke trenge validering fra meg. Vennligst gi meg ut av det. Jeg er glad du er glad og ja, noen dumme detaljer nå og da er flotte. Jeg vil bare ikke at ditt nye forhold skal bli grunnlaget for vårt.

Jeg er redd for å ta opp din. Dette er for de vennene mine som ikke er så gode relasjoner (minst sagt). Jeg ønsker ikke å ta opp min betydelige andre fordi jeg er redd for at det vil føre til en diskusjon om din. Jeg hater måten den mørke skyen passerer over deg når du snakker om partneren din. Du blir ikke behandlet slik du burde være, og du vet det. Jeg vil ærlig talt ikke høre den siste, fryktelige tingen din partner gjorde fordi det gjør meg så opprørt. Jeg har hatt den samtalen for mange ganger, og jeg vil gjøre alt som trengs for å ikke ta det opp igjen. I stedet for å nevne min partner, vil jeg bare gå hjem etterpå og gi mannen min en ekstra stor klem. Disse samtalene minner alltid meg om hvor heldig jeg er.

Ikke alt må være på sosiale medier. Jeg har vært i et godt forhold i nesten ni år, og jeg ruller fortsatt øynene når noen posterer noe sappy på Facebook eller Instagram om deres partner. Kjærlighet er ikke en konkurranse! Ikke prøv å handle som det du har, er bedre. Kjærlighet er kjærlighet. Det bør være en privat affære. Jeg trenger ikke å vite om det, og ærlig talt vil jeg ikke.

Det gjelder ikke for mitt daglige liv. Mitt forhold kommer ikke opp mye i mitt daglige liv. Jeg går på jobb, gym, matbutikk, ut med venner, og ingen av disse situasjonene kaller virkelig for meg å tilfeldigvis begynne å fortelle folk om forholdet mitt. Det ville bare være rart og snill, hvis jeg gjorde det!

Mine vennskap finnes utenfor min mann. Jeg er veldig stolt av denne. Jeg møtte de fleste av mine veldig gode venner i videregående skole før min betydelige andre var en del av livet mitt. Vi hadde mye å snakke om da over våre stilige java chip Frappuccinos, og vi gjør fortsatt nå over vår stilige boksevin. Vi har kommet så langt i livet!

Jeg er litt overtroisk. Kanskje, til slutt, er jeg bare litt overtroisk. Jeg vil ikke jinx det! Jeg er utrolig heldig og glad. (Straks banker på tre og kaster salt over skulderen.) Jeg vil ikke at det skal skifte!