Jeg er forelsket og hele livet mitt roterer rundt kjæresten min - det er et problem
Å bli forelsket i en slik utrolig fyr har vært en fantastisk opplevelse, men det har også lært meg mye om meg selv - jeg har innsett at jeg er seriøs tvangsmessig og medansvarlig. Jeg har alltid vært veldig uavhengig, men på en eller annen måte har kjæresten min muligheten til å gjøre meg veldig glad eller veldig elendig med bare noen få ord. Jeg hater at jeg har gitt ham så mye makt over meg ... men jeg har.
Det gir ingen mening. Jeg elsker jobben min, jeg elsker å leve alene og jeg elsker meg selv. Jeg trenger ikke en kjæreste for å være glad, derfor kan jeg ikke bryte hodet mitt om hvorfor en fyr betyr så mye for meg. Han burde ikke kunne ødelegge dagen min bare ved å kansellere planer, men av en eller annen grunn kan han.
Jeg er ikke vant til det. Jeg er vant til å ignorere gutta som ignorerer meg og sparker gutta til kanten den andre de pisser meg av. I utgangspunktet er jeg vant til ikke GAF. Derfor er det så vanskelig å håndtere livet nå, da jeg egentlig bryr meg om en bestemt manns oppfatning.
Jeg må være gal på ham. Jeg er ikke den typen jente som sverger over en gammel fyr som kommer inn i livet mitt. At han har så mye makt over meg, betyr at jeg bryr seg mye mer om meg enn jeg er komfortabel med. Jeg ville lyve hvis jeg sa at jeg var glad for forandringen.
Jeg hater meg selv for hvordan jeg føler meg. Jeg ønsker ikke å vente på telefonen for sin tekst og laste opp sexy Instagram-bilder i håp om at han vil like dem. Jeg er bedre enn det. Jeg hater hvor mye jeg bryr meg om hans mening.
Min verden føler at den stopper og slutter med ham. Selv om han gjør noe for å få meg til å briste ut i tårer, burde jeg ikke dvele på det, fordi jeg har en karriere jeg burde fokusere på. Jeg bør planlegge den beste måten å få en kampanje på, men jeg ender alltid med å planlegge hva jeg skal ha på vår neste dato i stedet. Av en eller annen grunn er hans mening alt jeg har kommet for å bry seg om.
Jeg vet at jeg ikke trenger ham. Jeg er ikke naiv nok til å tro at jeg trenger ham i mitt liv. Jeg vet at jeg kan overleve uten ham og kan være helt glad mens jeg gjør det. Men det forandrer ikke det faktum at han er alt jeg kan tenke på, og det kjører meg sint.
De små tingene skader det verste. Det er ikke de store tingene som plager meg. Hvis han lurte på meg eller løftet hånden til meg, så ville jeg bryte opp med ham uten en annen tanke. Men når han gjør små ting, som gjør en uhøflig kommentar om min nye frisyre, det plager meg for resten av dagen.
Han skjønner ikke engang det. Den verste delen er at han ikke engang innser at han har så mye makt over meg. Han har ingen anelse om at de minste tingene han sier eller gjør, kan ligge i tankene mine for dager.
Jeg lurer på om jeg har samme makt over ham. Jeg kan ikke unnslippe om han tenker på de små tingene jeg har sagt i flere uker etter at jeg har sagt dem. Jeg lurer på om han bryr seg om min mening så mye som jeg bryr seg om hans. Jeg lurer på om jeg ikke er den eneste som blir gal over denne galne lille kalt kjærlighet.
