Du var som et stoff, men jeg er så over den avhengigheten

Å være med deg var som å oppleve det høyeste av livet mitt. Jeg var avhengig av kjærligheten din, og jeg kunne ikke få nok av deg, uansett hvor dårlig du var for meg. Da vi var sammen, var det magi, men da vi var fra hverandre, led jeg store uttak. Du var min avhengighet, men jeg har endelig brutt den dårlige vanen.

Vi hadde utrolig høyder, men ødeleggende nedturer. Ett minutt var jeg alt for deg, og det føltes som om vår kjærlighet ville vare evig, den neste vi sloss og vi hatet hverandre. Det var en virvelvind syklus av ren lykke og rent helvete. Jeg elsket da vi var glade, men jeg hatet resten. Til slutt var opp-og nedbanen av forholdet bare for mye.

Jeg trengte å bryte oppbrudd / komme sammen sammen syklus. Prosessen var bare for smertefull. Hvis vi var så gode sammen så hvorfor fortsatte vi å bryte opp? Hvis vi virkelig var så gode på et par, ville vi ha oppholdt seg sammen gjennom tykk og tynn. Virkeligheten er at vi ikke var gode for hverandre, og det var derfor jeg trengte å lukke det siste kapitlet om denne katastrofen i en kjærlighetshistorie. Slutten.

Jeg skjønte endelig at det gode ikke var det dårlige. De korte øyeblikkene vi var glade for var utrolig, men en annen kamp var alltid truende rundt hjørnet. Jeg trodde jeg ville aldri føle meg bra igjen uten deg, men jeg tok feil. Jeg fortjente mer fra deg, og jeg vil være sikker på å kreve det fra fyren jeg er med i fremtiden.

Jeg fortjener et sunt forhold. Er ikke alle? Vi var uttrykket for et usunt forhold. Du fikk meg ikke til å føle meg bra om meg selv. Du fikk bare meg til å føle meg godt om deg, at jeg trengte deg og at du var den eneste gode tingen i mitt liv. Jeg fortjener en fyr som elsker meg for meg og føler meg heldig bare å være med meg. Jeg fortjener å elske meg selv, men alt du gjorde var å rive meg ned.

Det var mindre kjærlighet og mer av en lustfull besettelse. Jo mer jeg følte at jeg mistet deg, jo mer jeg ønsket deg. Det er slik du alltid vil ha ting du ikke kan ha. Jeg trodde du var den store kjærligheten i livet mitt, men den drømmen døde for lenge siden, og jeg visste bare ikke hvordan jeg skulle slippe.

Jeg visste ikke at jeg egentlig ikke trenger deg. Du var min lille dose lykke, eller så tenkte jeg. Jeg visste aldri at jeg ikke trengte deg å gjøre meg glad. Jeg skjønte ikke at jeg kunne være glad alene. Jeg trodde at jeg trengte deg, og det var det som fikk meg til å ønske deg, men til slutt var ingen av det ekte.

Jeg er ren nå, men det betyr ikke at jeg aldri savner deg. Jeg savner deg noen ganger, men da husker jeg hvor ille du var for meg. Jeg må være med noen som bringer meg glede uten all smerte. Jeg må være med noen som er bra for meg. Jeg kan være svak iblant og ønske vi var sammen igjen i de korte øyeblikkene, men da husker jeg all den drømmen du satte meg igjennom, og jeg vet at jeg er bedre der jeg er.

Nå som jeg er gjennom rehab, kommer jeg aldri tilbake. Jeg kommer aldri til å risikere mitt hjerte sånn igjen. Jeg vil ikke ha deg tilbake. Så fantastisk som de gode tider var, vet jeg at livet mitt er så mye bedre uten deg i det. Jeg har gått videre. Jeg er over deg, og jeg går aldri tilbake.