Bor jeg i den forkerte byen, eller gjør menn overalt bare suge?
Jeg bor i Los Angeles, og jeg har lenge, nesten elleve år, vært eksakt. Jeg har knapt noen voksen dating opplevelse som ikke involverer denne byen, og jeg begynner å begynne å lure på om ting er bedre i andre byer siden de er så forferdelige her. Jeg må finne ut det snart fordi jeg føler at jeg blir gal.
Jeg kan ikke fortelle om det er miljøvennlig fordi jeg har bodd så lenge. Jeg vet ikke noe annet. Jeg husker visst at det var gode menn på college i Midtvesten, men da var jeg en annen person. Jeg vet ikke hva jeg vil tenke på dem nå. Jeg vet at jeg er syk og trøtt av BS jeg har satt opp med i denne byen selvabsorberte menneskebarn. Problemet er at jeg ikke vet om det er bedre noe annet sted.
Jeg bruker aldri nok tid i andre byer til å utvide mennene. Jeg reiser, men jeg er mest på andre steder i noen dager på det meste. Det er ikke nok tid til å vurdere dating-scenen ganske enkelt. Jeg liker å optimistisk anta at gutter andre steder er annerledes enn her, men sannheten er at jeg egentlig ikke vet. De er sannsynligvis ikke sultende artister, men det betyr ikke at de er følelsesmessig modne, utviklet voksne.
Gresset er alltid grønnere. Det er lett å klage på noe når jeg ikke vet noe annet. Det kan være en flott dating scene her i forhold til andre steder, selv om jeg definitivt håper det ikke er tilfellet fordi da er jeg i trøbbel! Jeg forestiller meg fantastiske, jordede, stabile og kjærlige menn overalt, men her. I virkeligheten er jeg sikker på at det ikke er tilfelle. Jeg antar jeg aldri vet hvis jeg ikke kommer ut og ser.
Dating ser ut til å suge for alle i dag. Noen av problemene jeg møter i Los Angeles synes å være universelle - folk er knyttet til telefonene sine og ikke det som er interessert i å lage tilkoblinger i virkeligheten. Dating apps er også en stor del av problemet, og de er åpenbart overalt. Min alder spiller også inn i ligningen - jeg blir eldre og flere og flere av de gode gutta er allerede slått av andre kvinner.
Det føles som at byen min er verre fordi den er så stor - det er for mange fisk i sjøen. Det høres counterintuitive, men dating kan faktisk være vanskeligere når det er flere mennesker rundt. Vi har alle en tendens til å gå av hverandre i våre bobler, løpe rundt og ikke lage noen ekte ansikts-til-ansikt-tilkoblinger. Også fordi det er så mange mennesker her, er det en mentalitet at noe bedre er rett rundt hjørnet. Ingen ønsker å forplikte seg til noe ekte.
Jeg bor i en by som er kjent for overfladiskheten. Som alle andre store byer, er Los Angeles komplisert, mangfoldig og full av alle slags mennesker. Det går for mye til å dømme det helt på underholdningsindustrien. På den annen side flyttet et stort antall innbyggere her for å fokusere på en kunstnerisk innsats eller en annen - i stor grad bestrebelser som krever mye tid og selvabsorpsjon. Jeg pleide å være en av disse menneskene, så jeg vet alt dette for godt. Det er vanskelig å dato når så mange gutter er iboende egoistisk.
En slik storby bør komme med mange alternativer, men det føles ikke slik. Om noe, føles det som om jeg er tapt i et hav av personer som ikke har mye felles med meg. Etter hvert som jeg har blitt eldre, har det blitt vanskeligere å møte folk. Jeg liker ikke å møte gutta i barer og de fleste hobbyer mine låne ikke alt så godt til å møte verdige menn. Jeg er veldig interessert i å komme ut, men jeg møter ikke andre gutter her ute som har samme interesser. Jeg burde nok være i et annet område for å finne det jeg vil ha.
Dating er tøft overalt, men det føles sikkert tøffere her. Jeg kan knapt møte en fyr som ikke bruker hele tiden på å snakke om seg selv, enn si en som setter pris på kvinnen jeg har blitt i 30-årene. Jeg er sterk, ambisiøs, fokusert, morsom og kjærlig. Jeg vet at jeg har stor verdi, men ingen rundt her synes å legge merke til det. Det er utenfor frustrerende og får meg til å komme vekk fra LA. Hvis jeg ikke elsket været så mye og har så mange venner her, ville jeg ha forlatt lenge siden.
Det er vanskelig å få en ekte forbindelse når ingen snakker til hverandre. Alle går bare på jobb, kjører rundt i bilene sine og går hjem. Selv når folk går ut, er de ikke så vennlige. Jeg vet ikke om det bare er en Los Angeles ting, men folk forteller meg det er. Når jeg går andre steder, synes innbyggerne å være mye mer snille og utadvendte. Jeg vil være rundt gode mennesker sånn, og jeg vet ikke at jeg skal finne dem her.
Dating apps er det eneste levedyktige alternativet og de er umulige her. Jeg hater dating apps, men jeg bruker dem motvillig uansett. Hvorfor? Fordi jeg ærlig vet ikke hvordan jeg ellers vil møte noen utenfor min lille sosiale sfære. Dessverre har jeg det samme problemet på nettet som jeg gjør i det virkelige livet - jeg er ikke noen høy, perfekt utseende blond modell, så fyrene svir forbi meg. Jeg vil likevel ikke ha de gutta, men det føles forferdelig. Det er alltid en million andre jenter der ute, så gutta føler ikke at de trenger å prøve i det hele tatt.
