Har du Imposter Syndrome? 10 tegn på at du ikke tror du er god nok

Du har mange prestasjoner i livet, men du føler deg som om det ikke er ekte eller som det skjedde som en fluke. Impostor syndrom handler om at du er en stor falsk i alt du gjør, som om du ikke egentlig er god nok. Her er 10 tegn du kan slite med det.

Du føler deg som en bedrageri. Kanskje det mest signifikante tegn på impostorsyndrom er at du føler deg som en stor falsk. Du oppfatter at det du sier og gjør ikke er ekte. Du føler deg som om du spiller et tegn i en film eller utgir seg for å være noen andre. Du tror at andre ser et falskt bilde av deg i stedet for å se den virkelige deg (den du tror du er super feil).

Du sliter med å akseptere komplimenter. Når andre komplimenter deg, føles det som om de lyver. De kunne ikke snakke om deg på den slags måte. Komplimenterene hopper rett utenfor deg. Du er vant til å være selv-deprecating som svar på ros, i stedet for å bare si "takk". Du kan føle deg som om noen mener du gjorde noe bra, så de kommer til å forvente det fra deg neste gang, og det er skremmende.

Du overarbeidet. Du føler at du må gjøre opp for din mangel, som om du bare ikke gjør nok. Du overarbeider i et forsøk på å føle at du oppnår det du bestemmer deg for å oppnå, og du ender ofte med å brenne deg ut i prosessen. Mye av dette kommer fra den følelsen som en falsk, som at du må jobbe ekstra hardt for å måle opp til dine kolleger.

Du har en tendens til perfeksjonisme. Det må være det beste av det beste, eller det er ikke bra i det hele tatt. Som en perfeksjonist holder du deg til utrolig høye standarder som er helt uoppnåelige. Hvis du faller kort selv litt, føler du deg som en stor feil. Eventuelle små feil gjør at du spørsmålet deg selv som et menneske. Fordi du har så høye forventninger til deg selv, har du ofte vanskelig å starte ting.

Du sammenligner jevnlig med andre. Ingenting du gjør er godt nok, spesielt når du sammenligner deg med dem du oppfatter som bedre enn deg. Du sammenligner dine bak-scener til andres høydepunkt. Bare se det beste av en person og sammenligne det med ditt verste. Dette gjør at du føler deg liten og ødelegger ditt ego.

Du har en stor frykt for feil. Du gjør alt med forsiktighet og tenker at hele strukturen kommer til å kollapse på hodet ditt. Du tror at feil er uunngåelig fordi negativ selvfølelse er så utbredt. Tanken om fiasko skremmer deg absolutt. Det krøller deg og gjør det vanskelig for deg å få ting gjort. Imposter syndrom feeds på din dypeste frykt, og dette er en stor.

Du fokuserer på det som mangler. I stedet for å merke alle de fantastiske tingene du har oppnådd, gliser du på alt som er galt med en situasjon. Du ga en fantastisk 20-minutters tale og snakket bare på ordene dine en gang. Snarere enn å fokusere på hele talen, som var fantastisk, fokuserer du på det korte øyeblikket hvor du sølte litt.

Du er satt på ideen om at du ikke er god nok. Imposter syndrom hvisker konstant tvil og negativitet i ørene. En av de høyeste meldingene du får er at du bare ikke er god nok, at det er noe fundamentalt galt med deg. Det forteller deg at du ikke kunne muligens oppnå noe godt fordi du er et slikt skit.

Du sier at suksess er fra flaks. Det er veldig vanlig for deg å si at noe som kommer fra hardt arbeid var rent flaks. Du tildeler suksess til flaks som om du ikke engang hadde en hånd i saken. Din oppfatning av dine evner er super skjev fordi du bare ikke tror du er nok.

Du har en vanskelig tid med perspektiv. Du sliter med å se det større bildet. Du klarer ikke å se alle områdene du har vokst i, og i stedet slipper du på alle dine feil. Du har også en vanskelig tid å se de positive aspektene av livet, spesielt når det gjelder ditt eget liv. Andre kan hjelpe deg med å gjenvinne perspektiv, men i kjernen din kjemper du for å opprettholde det.