De 11 stadiene om å bli dumpet
Du vet først at ting går syd når din S.O. begynner å trekke seg bort. De pleide å sende deg Snapchats all jævla dag - nå er du heldig hvis du selv får den fryktede "K" responsen. Når du endelig får se dem, virker de alle merkelige rundt deg og det er klart at de har sjekket ut. Halvparten av dere vil at de bare skal vokse i helvete og få det over med; den andre halvparten er desperat klamrer seg på. Så til slutt bryter de opp med deg, og du blir ganske mye til en lunatisk for månedene som følger. Her er hva du går gjennom:
Du er i fullstendig vantro. Gjorde det egentlig bare skje? Du er i en døsighet. Folk kan snakke rundt deg, men du har ingen anelse om hva som skjer. Du kan fortsette som dette i noen dager. Det er en stund før du slutter å krysse ned den elva i Egypt og snakke tilbake til virkeligheten.
Du gråter og du gråter og du gråter. Du kan sette på et modig ansikt til du snakker med BFF, og så åpner flomgatene, og de vil bare ikke lukke. Du kan ikke sove fordi hver natt din pute er dekket med egne tårer. I løpet av dagen ber du at dine vannfulle øyne ikke vil lekke.
Du har ingen anelse om hva du skal gjøre med deg selv. Du vet nøyaktig hva du vil. Til syvende og sist vil du bare føle deg bedre og gå tilbake til å være det vanlige selvet ditt fra det varme rotet du har blitt, men du har ingen anelse om hvordan du gjør det. Hva får meg til å føle meg bedre? En dag holed opp i sengen? Ser du på en god komedie? Pint av iskrem? Pint av øl? Pint av vodka?
Du hører på triste sanger. Det er ingen som forstår deg bedre akkurat nå enn Joni Mitchell, slik at du spiller albumene sine på gjentak som du beklager din tapt kjærlighet. Vel, kanskje er det noen flere folk som forstår hva du går gjennom akkurat nå, og det er Toni Braxton og guttene fra Boyz II Men.
Du ber og pleier med din nå-ex. Det er som om hver unse selvrespekt har gått ut av vinduet. Du melder deg til din eks på dagligdagen fordi de har sluttet å svare på samtalene dine. Du finner deg selv å si ting du aldri trodde du vil ha standarden "Jeg kan endre" og den skammelige "Jeg kan ikke leve uten deg."
Du ser etter tegn på hva som gikk galt. Det er som om det er en film som spiller i hodet mens du spole gjennom alle dine minner. Du tar tak i hint av breakup som skulle komme. Du cringing på alle de tingene du kanskje har gjort dårlig.
Du Facebook stalker din eks. De legger inn noen bilder, og du synker enda lenger, og tenker hvor bra det er at de har en fin tid uten deg. Og du lurer på hvem den jenta er som holder popping opp i din exs kommentarer og hvordan du vil sparke dem begge i skinnene.
Du blir full med jentene dine. Dine BFFs tvinger deg til å komme deg ut av svetten din og forvirre selvmord for en natt på byen. Du føler deg bedre først, og du takker dem og forteller dem at du elsker dem så mye, fordi tequila. Uunngåelig føles du verre, fordi kleshengere.
Du beruset ringe din eks. Det er mor til alle synder, men vi alle gjør det på et tidspunkt. Du har noen for mange og skriver et essay for å konkurrere med høyskoleavhandlingen din og sende den til din eks, til tross for dine venner som forteller deg at du vil angre på det om morgenen. Og du gjør.
Du begynner å bli sint. Dette er en helt ny følelse for deg å ha i forhold til din oppbrudd. Det er merkelig forfriskende. Vreden er sannsynligvis oppfordret av dine støttespillere som forteller deg at exen din var en total jerkwad uansett, og du tror, vet du hva ... du har rett.
Du FINANSER KOMMER TILBYGGELIG med å bli dumpet. Etter alt lurer på hva som kunne ha vært og gråt, begynner du endelig å føle deg bedre. Men så forteller du at du er utilbarmelig eller uheldig eller ute av å være et røvhull. Og du er som WTF !? Uansett hva deres grunn er, er det for sent, og du er over det.
