Jeg ble til en tispe fordi du handlet som en hund

Jeg pleide å være en fin jente, om enn litt naiv. Jeg var ny for å elske, og i starten virket du perfekt for meg. Over tid ble jeg til en tisse, eller så sier du. Jeg er godt klar over at min holdning til deg har forandret seg mye, men før du kritiserer meg for å være "mean", kanskje du bør reflektere over den delen du spilte i min transformasjon.

Jeg skylder deg ikke noe. Ikke en eneste ting, spesielt ikke etter helvete, setter du meg gjennom. Du trodde at du bare kunne rive mitt hjerte fra hverandre og det ville ikke være noen konsekvenser. Du skjøvet meg bort og trakk meg inn igjen. Jeg led meg en følelsesmessig piskesprekk for å si det aller minste, så hvorfor på jorden ville du tro at jeg skylder deg den vennligheten du ikke kunne vise meg?

Du forstår tydeligvis ikke smerten du setter meg gjennom. Hvis du gjorde det, ville du kunne se at min holdning til deg er 100 prosent berettiget. Har du noen gang slutte å tenke på hva dine valg gjorde for meg? Det var to personer i vårt forhold, og hver avgjørelse du gjorde gjorde påvirket meg. Etter alle dine forræderi, er det minst du fortjener en tøff holdning fra meg.

Vi vil aldri være venner. Du fortjener ikke vennskapet mitt etter at du har behandlet meg. Venner skal bry seg om hverandre, men den eneste personen du bryr deg om er deg selv. Hvis du ikke var en god kjæreste, tror du virkelig at du vil lage en god venn? Jeg vil ikke være venner med noen som kan være så forferdelig for meg. Vi er ingenting, og vi blir aldri noe igjen.

Jeg står endelig opp for meg selv. Hvis du ikke klarer å håndtere det, så beklager, ikke beklager. Jeg lar deg gå over meg for lenge siden, men det er over nå. Tilsynelatende var jeg for snill mot deg. Jeg ga deg mer kjærlighet enn du fortjente. Hvis du tror at endelig å finne styrken til å stå opp for meg selv, gjør meg en tisse, så er en tis akkurat hva jeg vil være.

Du behandlet meg som om jeg ikke var noe. Det var ganske jævla klart at du sluttet å bry seg. Du sluttet å handle som om jeg var kjæresten din eller til og med verdig din tid. Jeg ble en byrde i livet ditt i stedet for en velsignelse. Du fikk meg til å føle at jeg aldri ville være nok for deg eller noen andre. Du behandlet meg som skit, og når jeg endelig skjønte at det var da jeg ble en "tispe".

Du var en forferdelig kjæreste. Så hvorfor ville jeg være vennlig mot deg? Tror du virkelig at jeg bare ville glemme alt du gjorde med meg? Du behandlet meg som skit, det er nettopp derfor jeg fortsetter å behandle deg som om du ikke er noe for meg.

Det er på tide for deg å få helvete ut av livet mitt. Vi er over, vi har allerede sagt våre farvel, og nå er alt jeg vil ha deg til å forlate meg alene - for alltid. Hvis vi løper inn i hverandre, skal jeg opptre som jeg ikke kjenner deg, og jeg vil sette pris på det hvis du gjorde det samme. Det jeg egentlig vil ha, er at du skal være så langt unna livet mitt som mulig. Er det for mye å spørre?

Du fortjener ikke min respekt. Hvorfor ville du? Du har gitt meg absolutt ingen grunn til å ha noen respekt igjen for deg. Etter at alle løgnene du har fortalt, lover deg brøt, og den ubesluttsomme "kjærligheten" du ga meg, er mitt tap av respekt for deg helt berettiget. Så i stedet for å handle som om du var en fantastisk fyr, møtt fakta og ta ansvar for hunden du egentlig er.

Du er den galne her. Du kan tenke på meg som din galte ex-kjæreste, men det er så helt kliché at det bare er vanlig patetisk. Den eneste galne tingen her er at du trodde at etter at du hadde handlet som en rykk ville jeg fortsatt ha deg i mitt liv. Hva er virkelig gal, tenker du at etter alle BS du legger meg gjennom at du fortsatt har et sted i hjertet mitt. Hvis du tror jeg er din galne eks, er det på tide at du tok en titt i speilet.

Jeg hater hvem du er nå. Gutten jeg ble forelsket i, ble opphørt for lenge siden. En gang var du en fin fyr, men nå er du en total rykk. Jeg liker ikke den personen du ble, så jeg vil ikke ha uformelle fangstopptak, og jeg nekter å være fin. På dette punktet fortjener du ikke det felles høflighet.