Vårt forhold har ikke en etikett på det, og jeg elsker det
Vi har vært sammen for det som virker som alltid, men vi er ikke gift eller til og med nær det, så hva er vår forholdsstatus? Eksklusivt lyder bare som videregående skole. Ærlig, jeg bryr meg ikke om hva vår offisielle tittel er - jeg elsker bare å være sammen.
Det er bare andre mennesker som bryr seg om statuser uansett. Jeg har lagt merke til noe - det er alltid andre mennesker som er desperate for å definere forholdet mitt. Det er som om de føler at hvis de ikke kan sette navn på det, må det ikke være ekte. Da vil de snakke om hvordan det aldri vil vare. Kanskje de burde bekymre seg for seg selv og la oss bare gjøre oss. Beklager, men vi er mye mer enn en status.
Er ikke "sammen" nok? Jeg vet ikke hvorfor jeg må prøve å gå inn på detaljer når noen spør hva vi er. Vi er sammen. Hvorfor trenger jeg å si mer enn det? Hvis jeg sier at vi er dating, tror de at vi ikke er seriøse. Hvis jeg sier at vi ikke er gift, så tenk de samme ting. Vi er sammen og det er mer enn nok for meg. Jeg gir ikke en pokker hvis det er nok for noen andre.
Nei, jeg trenger ikke noe mer for å gjøre meg glad. Jeg har også lagt merke til at ikke å ha en bestemt forholdsstatus, synes å bety at alle trenger å prøve å sette meg opp med noen, eller det er greit å slå på meg. Jeg mangler ikke noe fra livet mitt (med mindre de vil ta med meg donuts). Jeg er fornøyd med oss, og jeg trenger ikke å definere den for å gjøre den mer ekte.
Vi er så mye mer enn kjæreste og kjæreste. Jeg tror teknisk, han er kjæresten min, men det virker ikke som nok. Vi virker som langt mer enn bare kjæreste og kjæreste. Mine venner synes å synes jeg er gal, men vi har gått utover BF og GF og inn i et gammelt ektepar type territorium, og jeg elsker absolutt det!
Jeg er bare glad for at han er min. La folk ringe til oss hva de vil eller si det vil aldri fungere, men jeg er bare glad at han er min. Vi vet hva vi er og det er alt som betyr noe. Jeg kan ikke forestille meg noen bedre status enn oss begge sier "du er min."
Jeg er mer innpakket i forholdet vårt enn å gi det et navn. Jeg antar jeg ikke er så overfladisk at jeg er mer interessert i en forholdsstatus enn å gjøre vårt forhold til å fungere. Hvis vi må sette seg hver uke for å definere hvilket stadium vi er på, og hvor det går, bør vi ikke være sammen for å begynne med. Vi er begge glade og elsker hva det er som vi har.
Selv uten relasjonsstatus, har vi overlastet de fleste av våre venner. Det er litt morsomt, men likevel trist at de fleste av våre venner har gått gjennom flere relasjoner som var veldefinerte (eksklusive, engasjert og til og med gift), men vi har bodd sammen uten å feile. Visst, det har ikke vært alle enhjørninger og regnbuer, men vi har fortsatt gjort det.
Det er mer moro å bare slappe av og la det som skjer, skje. Jeg har sett min beste venn får stresset AF med hvert forhold. Hun freaks ut når til å oppdatere hennes forholdsstatus på Facebook, når skal de snakke om hvor ting går, hvorfor har han ikke foreslått og så videre og så videre. Hvorfor alt presset? Jeg elsker at vi kan slappe av og bare la ting skje.
Det eneste navnet jeg ærlig kan komme med er sjelevenner. Jeg antar at hvis jeg måtte sette et navn på hva vi er, vil jeg bare si soulmates. Det er trolig den nærmeste definisjonen. Tross alt, hva kaller du to personer som kjører hverandre galne, men likevel elsker hverandre til døden? Jeg vet at noen mennesker ikke tror på dem, men jeg er alt for det.
Han matcher meg perfekt, selv om vi er totalt motsatte. Jeg tror det som virkelig driver alle de dømmende asshats er galskap er at vi er totalt motsatte. Jeg er en introvert og han er en ekstrovert. Han elsker videospill, og jeg vil helst spille pianoet mitt. Likevel, når vi kommer sammen, er det gnist sentralt. Vi har alltid mye å snakke om fordi vi ikke bruker 24/7 sammen.
Vi er ikke festet på hoften, og det gjør det enda bedre. Hver gang jeg går ut alene, undrer mine venner om vi har brutt opp. Umm ... nei. Jeg elsker at vi begge har våre egne liv. Tilsynelatende er det et stort ikke-nei i forholdsland, men det fungerer for oss. Kanskje vi burde ringe oss "dateres uten å være så usikre at vi må klø oss sammen." Eller kanskje noe kortere og fengslere som "vi er glade, så vær så snill å tenke på din egen jævla virksomhet."
Vi har vært gjennom helvete og tilbake, så en status virker litt barnslig uansett. Jeg tror at noen som har vært igjennom helvete og tilbake får et gratis pass for å være seg selv. De trenger ikke noen spesiell forholdsstatus for å få dem til å føle at de er et legitimt par. Vi har holdt videre gjennom det gode og det dårlige. Hvor mange av dem som stadig må definere seg selv (noen andre irritert med "det er komplisert" status?) Faktisk stikker det ut? Vi gjør alltid, og det er den eneste statusen vi trenger.
