Jeg ønsker ikke å danse deg hvis jeg skal lære deg hvordan å være en god kjæreste
Jeg er ikke lærer - ikke på jobben eller hjemme. Du har kanskje ikke mye erfaring i kjæresteavdelingen, men jeg vil ikke rangere deg på en kurve. Hvis du ikke kan finne ut hvordan du skal være en god kjæreste, vil jeg ikke kaste bort tiden min på å prøve å lære deg.
Hvis du elsker noen, behandler du dem rett. Du gjør bare. Du trenger ikke å ha relasjonserfaring for å vite hvordan du skal være god til noen. Hvis du virkelig elsker meg, vet du selvsagt hvordan du skal bry deg om meg og hvordan du ikke kan skade meg. Vi alle gjør feil, men du trenger ikke å ha en historie med seriøse kjærester å vite hvordan du ikke tar meg for gitt.
Hvis du virkelig liker meg, hva gutta tror, vil det ikke ha noe med. Hvis de virkelig elsker deg som jeg gjør så vil de være lykkelige for deg. Jeg vil ikke høre unnskyldninger om hvordan gutta raser deg eller om hvordan de behandler jentene deres like. Deres forhold har ingenting å gjøre med vår, og hvis du ikke forstår det, så er du for ufruktbar for meg.
Må jeg virkelig definere fusk for deg? Ikke spør meg om sexting teller og ikke forsøke å klassifisere å lage eller drukne en natt står som "ikke egentlig utro". Uansett om følelser er involvert, er det fremdeles juksende. Hvis du ikke vil at jeg skal gjøre det med en annen fyr, må du ikke gjøre det med en annen jente. Det er ganske jævla enkelt.
Lytt til tarmene dine. Hvis du tror noe du gjør er feil, er det sannsynligvis, så gjør det ikke. Du har en samvittighet, så bruk den. Ikke gi meg unnskyldninger etter at du allerede har skrudd opp. Du burde vite rett fra feil. Det er noe jeg ikke trenger å lære deg.
Forvent ikke noe av meg som jeg ikke kan forvente av deg. Ikke vær hyklerisk med meg. Hvis jeg ikke kan gjøre noe så kan du heller ikke gjøre det. Du har ikke eierskap over meg fordi du er fyren. Vi er like her. Dette forholdet er et partnerskap, og det skal være rettferdig.
Jeg burde ikke be om å gjøre meg til en prioritet. Hvis jeg er viktig for deg, bør det ikke være spørsmål om jeg er en prioritet. Hvis du elsker meg, får du tid til å se meg. Hvis du bryr deg om meg, legger du meg først. Hvis du vil beholde dette forholdet, vil du jobbe for det. Lett som kake.
Når du er galt, bare si at du er lei meg. Akkurat som alle andre platoniske forhold i livet ditt, når du skader noen, beklager du - det er ikke rakettvitenskap. Jeg vil ikke forlate deg i mørket. Jeg forteller deg når jeg er skadet eller sint, men det er din jobb å bry seg om.
Det er egentlig ikke så vanskelig - du må bare gi deg en skam. Det er det å være en god kjæreste koker virkelig til - bare omsorg. Som kjæresten din, burde jeg aldri å be om at du egentlig bryr seg om meg og dette forholdet. Du kan gi deg en pokker om alt annet i livet ditt, men ikke meg? Ingen unnskyldninger.
Jeg kommer ikke til å prepere deg for en annen jente. Hvis jeg forteller deg hva jeg vil, det kommer ikke til å forandre forholdet vårt. Jeg burde ikke lære deg å bry seg, og hvis jeg gjør det, vil du bare ende opp med å bruke den leksjonen til noen andre. Er det virkelig rettferdig?
