Hjemmeside » Hva er greia? » Her er hvorfor jeg ikke bryr meg om å gjøre mitt forhold Facebook Official

    Her er hvorfor jeg ikke bryr meg om å gjøre mitt forhold Facebook Official

    For meg er hele ritualen om å gjøre forholdet ditt Facebook-offisielt helt unødvendig og ærlig, en slags cringe-verdig. Derfor er jeg glad for å holde min forholds status fra internett.

    Jeg er ikke tenåring. Da jeg var 16 år gammel, var en kjæreste helt ny og spennende fordi det kom med mange nye opplevelser. Nå har jeg vært på nok første datoer, hadde mange første kyss, og jeg ville egentlig ikke foretrekke å ikke skynde seg i et forhold. Jeg har mye mer å bekymre seg enn min forholdsstatus, slik at det endres på Facebook, ikke virker så monumental som det en gang gjorde.

    Alle som er viktige vet allerede. Mine nære venner og familie kommer ikke til å bli overrasket av en plutselig Facebook-forholdsmeddelelse. Hvis de ikke har møtt fyren allerede, har de i det minste hørt meg snakke om ham, så hvem er jeg virkelig annonsere de store nyhetene til? Alle folkene fra videregående skole som jeg egentlig ikke har snakket med i over 10 år?

    Jeg er en privatperson. Jeg er ikke typen person som liker å dele hver eneste detalj i livet mitt (eller noen detaljer for den saks skyld) på sosiale medier. Jeg foretrekker å oppleve ting i øyeblikket enn omhyggelig dokumentere dem for internett. Selvfølgelig posterer jeg ting noen ganger, men min relasjonsstatus vil alltid være noe jeg anser å være privat. Jeg vil ikke at min Facebook-historie skal bli et forholdsoppgave for nye folk jeg møter for å studere.

    Det er litt for braggy for meg. Jeg dømmer ikke alle som elsker å skrive om deres forhold hele tiden, jeg er bare ikke komfortabel med det personlig. Alle er forskjellige - noen mennesker liker å dele deres forhold lykke til verden og andre ikke. Kanskje det er litt overtroisk av meg, men jeg tror det øyeblikket jeg kunngjør hvor glad jeg er, det er da det vil alle falle fra hverandre.

    Min forholds status er ikke så interessant. Det er ikke så mye min relasjonsstatus som bare eksisterer på sosiale medier som plager meg så mye som følelsen av at jeg annonserer det som om det er en nyhetsverdig begivenhet. Min Facebook-nyhetsfeed er full av ting jeg finner nyttig som treningstips, oppskriftsideer og faktiske verdensnyheter. Det føles rart å tenke på forholdet mitt, som forstyrrer andres nyhetsfeed som om det er en slags å bryte nyheter.

    Hvem prøver jeg å imponere på? Å ha en kjæreste bør egentlig ikke betraktes som en prestasjon. Så heldig som jeg føler meg for å finne noen jeg vil være i forhold til, det er ikke noe jeg har jobbet hardt for eller noe. Hvis jeg ønsket å imponere folk, ville jeg poste om en ny jobb eller en spennende tur jeg reddet for, ikke det faktum at jeg fant en fyr som vil tilbringe tid med meg.

    Jeg bryr meg ikke om å være Instagram-offisiell heller. Jeg ser alltid artikler om kjendiser som gjør sine mistenkte relasjoner "Instagram-offisielle." Jeg antar at etter å ha nektet og gjemt et forhold så langt, når de endelig legger et bilde som et par, er det en stor sak. Jeg er ikke en kjendis, så jeg tror ikke at noen bryr seg så mye. Jeg har heller ikke Instagram, så det er det.

    Jeg vil ikke at det skal være felles kunnskap om vi bryter opp. Husk hvordan jeg sa at jeg er privatperson? Det går doble for når jeg går gjennom en grov patch. Jeg trenger ikke folk til å spørre meg om jeg gjør det bra på min Facebook-vegg. Å gå gjennom oppbruddet i det virkelige liv er vanskelig nok, så å måtte oppdatere statusen min på Facebook virker bare som en unødvendig vri på kniven som lett kunne unngås.

    Jeg bruker ikke Facebook så mye uansett. Å holde min relasjonsstatus oppdatert på sosiale medier er ikke akkurat en prioritet. Jeg bruker for det meste Facebook til å følge merker jeg liker, delta i diskusjoner på fanasider jeg har likt, og hold deg oppdatert. Min faktiske side er ganske sparsom, så å ha min relasjonsstatus på det virker litt ut av sted.

    Kanskje det er en liten bit av engasjement-phobe ting. Jeg kan innrømme det: Jeg er ikke best på engasjement. Det freaks meg litt ut (men jeg jobber med det). Jeg blir ikke så begeistret for å la alle vite at jeg ser noen fordi jeg pleier å holde det til meg selv til det har blitt ganske alvorlig. Jeg vil ikke være jenta som skifter status hver annen uke. Og ikke engang få meg startet på "It's Complicated."