Jeg er singel for første gang i evig tid og har ingen ide WTF jeg gjør

Jeg var i et forhold i lang tid, men nå er jeg singel igjen, og jeg er ikke helt sikker på hvordan jeg skal handle. Jeg er så vant til å være sammen med noen, og det føles rart å være ute og vite at det er ingen som venter på meg hjemme. Ser håret mitt greit ut? Er denne mannen prøver å slå på meg? Er det for tidlig å gå hjem? Jeg er singel for første gang i evig tid og har ingen anelse om WTF jeg gjør.

Det er ingen rutine. Jeg er vant til å ha ting på en bestemt måte, og nå løper jeg i alle forskjellige retninger, usikker på hva i helvete skjer i mitt liv. Jeg har tatt deg tid til å helbrede fra min oppbrudd, og mens jeg alltid har hatt min uavhengighet, vil jeg fortsatt ha kjærlighet. Dessverre er det ingen manual som forteller meg hvordan man navigerer i datingscenen. Hva gjør jeg nå?

Det er så mye ukjent. Hva gjør man i den eneste verden? Hvem bruker jeg tiden min med og hvor er det beste stedet å være? Jeg vet at det må være enklere å håndtere dette, men mine instinkter er ikke det samme som de pleide å være. Jeg vet ikke hvem som er der ute og hva de har å tilby, om noe. Jeg trenger definitivt veiledning.

Det er så mange gutter der ute, men jeg aner ikke hvilken type jeg vil ha. Jeg glemte hvor mange av dem det var. Lang, kort, sløyfe, lubben, hårete, skallet, goofy, stilig, skremmende, osv. Nå som jeg ser dem alle kjører rundt, er jeg ikke sikker på hvilken vei å gå. Hvilken av dem er enda verdt å snakke med? Hvilken vil gjøre meg glad? Det eneste jeg vet er at jeg ikke vil ha en kopi av min eks, men utover det, føler jeg meg clueless.

Det er ingen garanti for at det vil fungere med den neste. Nå som jeg er tilbake i dating-bassenget, gjør det meg nervøst å lure på om det vil bli vellykket neste gang. For noen pleide å være i et forhold, er jeg ikke sikker på om jeg kan håndtere hele uformelle datingsaken som virker så populær. Jeg er vant til å ha så mye mer, og jeg tror ikke jeg kan gi det opp.

Jeg er ikke vant til å ha så mye frihet. Det er all denne plassen å streife rundt og så mye frihet nå at jeg bare ikke vet hva jeg skal gjøre med det. Det er ikke som min ex kontrollerte meg, men jeg tok ham med i betraktning med alt jeg gjorde. Nå som jeg ikke trenger å gjøre det, er alternativene mine endeløse. Kanskje jeg tar opp en ny hobby, gjør noen på reise eller gå til en bar og flørt litt. Eller kanskje jeg drikker vin i sengen min og ser på Harry Potter. Ja, det høres om riktig.

Jeg vet ikke om jeg har spillet lenger. Damn, det har vært så lenge, jeg vet bare ikke om jeg selv gjør kuttet. Jeg er ganske sikker på at flørtingskunnskapene mine ikke eksisterer nå. Hvordan krydrer jeg ting opp igjen og kommer opp med kreative samtalestartere? Er du sikker på at det ikke er en håndbok for dette?

Har gutter selv vil ha ekte relasjoner lenger? Jeg er ikke engang sikker på hva folk foretrekker å gjøre i relasjoner. Er det strengt uformelt først? Er det mulig å komme for sterkt? Er ikke å gi dem for mye oppmerksomhet sett på som ønskelig? Jeg er redd for at siden jeg har vært ute av løkken i så lang tid, vil jeg ikke gjøre noe riktig, og dermed ødelegge min sjanse til å finne noen kule å vibe med.

Jeg snakker fortsatt med min eks. Ja, om det - vi har ikke helt stoppet å snakke enda. Jeg er en idiot, ikke sant? Jeg vet. Jeg tror at snakkene vil skje mindre og mindre etter hvert som tiden går og jeg har det bra med det, spesielt hvis det blir et problem da jeg begynner å danse mer. Jeg vil absolutt ikke ha det til å påvirke mitt ønske om å komme seg ut og møte nye mennesker. Jeg burde gå fremover, ikke se tilbake.

Jeg vil helst sitte hjemme enn å slå på barer eller klubber. Problemet med å prøve hele singelen, utforske nye steder og møte nye mennesker, er at jeg hellere vil bare henge hjemme. Jeg har blitt mer av en homebody gjennom årene, og jeg tror det kommer til å bli et større problem enn jeg trodde å gjøre en innsats for å gå ut. Jeg liker virkelig min seng.

Min karriere er viktigere enn mitt kjærlighetsliv. Samlet sett vil jeg heller fokusere på karrieren min enn å finne kjærlighet, noe som er en god og dårlig ting. Arbeid er viktig for meg, og tiden jeg legger inn i det, er mer gunstig i det lange løp enn å snakke med en fyr som aldri blir noe viktig i mitt liv. Jeg synes det er flott å være sterk og karriere drevet, jeg håper bare det hindrer meg ikke fra å sette meg der ute.

Jeg føler meg bare fortapt. Jeg antar at du kan si at jeg er litt forvirret på hva jeg skal gjøre. Jeg er alltid fortalt når jeg ikke vet hva jeg skal gjøre, bare gjør ingenting. Uansett hva som menes å være, vil skje. Enkeltliv kan ikke være så ille, kan det? Jeg trenger bare å lære å nyte det, som virker lettere sagt enn gjort akkurat nå.