Jeg vil heller være singel for resten av mitt liv enn å avgjøre for meningsløse Hookups
Jeg er single AF og til tross for det faktum at jeg ikke vil være, hater jeg seriøst moderne dating. Hvorfor? Fordi det handler om oppkoblingskultur. Sannheten er at jeg vil finne kjærlighet, men jeg vil helst være alene enn å måtte senke meg til meningsløse tilkoblinger. Her er hvorfor:
Jeg vil ha et forhold, ikke en uformell tilkobling. Jeg får det - folk vil holde ting uformelle og enkle i disse dager, men i tankene mine er det et helvete som er mer komplisert enn å knytte seg i stedet for å ha et ekte forhold. Jeg leter etter kjærlighet og engasjement, så hvorfor spiller FWB og late som jeg er interessert i noe som jeg ikke er? Jeg vil helst fortelle folkens nøyaktig hva jeg vil ha fra farten og få dem til å bøye seg enn å kaste bort tiden min på en fyr som bare bryr seg om å få meg inn i sengen.
Jeg føler at dating er det eneste stedet hvor jeg regnes som gammeldags. Vanligvis er jeg ikke en veldig konservativ person. Når det gjelder sex, er jeg, men ikke i den forstand at jeg dømmer andre mennesker for hva deres eget sex lever. Faktisk tror jeg det er et personlig valg og ærligvis ingen andres virksomhet. Det er bare ikke det jeg vil ha for meg selv. Jeg er ikke i hookup-scenen. På slutten av dagen må jeg være tro mot hvem jeg er og meningsløst sex er egentlig ikke meg.
Jeg vil ha en fyr som faktisk ønsker å gå på datoer. Jeg ønsker ikke å tilbringe hele tiden på Netflix og chill. Jeg vil ha kvalitetstid sammen hvor vi faktisk lærer hverandres hjerter og ikke bare kroppene våre. Jeg sier ikke at han må kjøpe meg fancy middager hele tiden, jeg mener bare at jeg vil gjøre flere ting enn bare å koble til. Ekte datoer som ikke bare handler om natten slutter i sengen eller min.
Sex betyr egentlig noe for meg. Meningsløst sex er helt normalt i moderne dating, men det betyr ikke at det må være normalt i mitt liv. Bare fordi det føles som at alle andre gjør noe, betyr det ikke at jeg må gjøre det også. For meg er sex og vil alltid være om følelser, og det er derfor jeg vil ikke sove med en mann jeg ikke elsker.
Jeg er lei meg av å lure på om en fyr skal ringe eller skrive. Jeg vil ikke vente på telefonen min og lurer på om jeg faktisk mente noe for ham. Ærlig, jeg er gladere å være singel hvis det betyr at jeg ikke trenger å bekymre meg for den typen dritt fra en fyr. Jeg vil vite fra dag ett at vi begge ser etter kjærlighet, ikke bare sex.
Moderne dating gjør at jeg føler meg utrolig alene. Jeg føler meg som den merkelige personen ut. Noen ganger virker det som om jeg er den eneste personen igjen som ikke vil koble seg til noen hun ikke er forelsket i. Jeg er i minoriteten her og det kan være mye fisk i havet, men min seksuelle utsikter eliminerer mange av dem. På slutten av dagen føler jeg meg alene, spesielt når jeg ikke har venner som føler det samme.
Jeg vil helst ha ingen enn å ha noen jeg mener ingenting å. Hvorfor bry deg om å ha en fyr i livet mitt som ikke gir deg noe for deg? Hvorfor skal jeg bruke tiden til en fyr som bare vil henge med meg hvis vi skal koble seg? Jeg vil ha et dypere forhold enn det. På slutten av dagen, hvis et forhold er bygget på sex og ikke kjærlighet, vil jeg helst være alene.
Jeg er mer enn bare en varm kropp. Jeg vil ha en mann som ser det. Først og fremst vil jeg at han skal bli forelsket i mitt hjerte, hjerner, personlighet og ikke bare kroppen min. Flertallet av menn vil kanskje bare ha en kvinne som vil okkupere sin seng fra tid til annen, men jeg er bare ikke den kvinnen. Jeg vil ha kjærlighet, og det betyr mer enn et forhold som hovedsakelig handler om sex.
Jeg er så lei av presset til å koble opp. Det er min kropp og mitt valg, men dessverre går jeg mot normen i disse dager. Jeg regnes som rar fordi jeg ikke engang kysser gutta jeg ikke har en reell interesse i. Alle rundt meg kan si at et kyss er bare et kyss, men for meg er det mer enn det. Hvis jeg ikke har følelsene for å sikkerhetskopiere mine handlinger, føles det bare feil for meg.
Hvis hookup kultur er det som trengs for å finne kjærlighet, så er jeg bedre av singel. Jeg burde ikke ofre for hvem jeg skal finne kjærlighet. Det gir bare ingen mening for meg. Jeg vil ha noen som elsker meg for akkurat den personen jeg er, ikke personens samfunn presser meg til å være. På slutten av dagen må jeg være tro mot meg selv, og hvis det betyr at jeg forblir singel så er det så.
Hvis det er en mann jeg er ment å være med da, tror han jeg er ventetiden verdt. Jeg er så ferdig med gutta som er så vant til å koble opp kultur at de ikke dater utelukkende dersom sex ikke er involvert. Hvis en fyr daterer mer enn en kvinne eller kobler seg til mer enn bare meg, så er jeg ute. Jeg vil ha noen som er 100 prosent i meg og bryr meg ikke om det betyr å vente på sex før vi er veldig forelsket. Jeg er ferdig med hookup-kulturen, og til jeg finner en fyr sånn, er single AF det jeg skal være.
