Til vennen som ditched meg da hun fikk en kjæreste

Vi hadde vært venner i årevis - vi gjorde det gjennom hele videregående drama og til og med rotet som er høyskole og tidlig voksenliv. Vårt forhold overlevde mye, men det var en ting det ikke kunne motstå - din nye kjæreste. Du falt hardt og han var ikke min kopp te, men likevel tenkte jeg at vårt vennskap ville overleve. I stedet droppet du meg og så meg aldri tilbake, og jeg fikk aldri en sjanse til å fortelle deg mine sanne følelser. Her er de:

Lykke til når forholdet går sør. Han var ikke akkurat en keeper. Han hadde så mange røde flagg, og du valgte å ignorere dem alle. Det gjorde du alltid. Du hadde den verste smaken hos menn, og du har aldri lært av dine feil. Du ba om min mening og mitt råd, men du ville aldri ta det. Nå er du alene - lykke til.

Jeg trodde at vennskapet vårt var bedre enn det. Jeg trodde vi var bedre venner enn den typen som forlater hverandre, den andre av dem får en kjæreste. Jeg visste ikke at vi bare var venner fordi du var singel, at du bare ventet på noen mann å feie deg av føttene, slik at du kunne slutte å henge med meg. Gud, jeg var virkelig en idiot.

Så mye for å være BFFs. Bestevenner for alltid? Mer som beste venner til du fikk en kjæreste og ikke trengte meg lenger. Vi var ikke bare noen gamle venner, vi var de beste venner, eller i det minste det var det jeg trodde. Tilsynelatende følte du ikke det samme. Alle de som lover å være venner for livet, betydde ingenting for deg, men de betydde alt for meg.

Bare fordi jeg ikke likte ham, betyr ikke vårt vennskap dømt. Jeg ville fortsatt være venner med deg. Hvem bryr seg hva kjæresten din tenker eller hva jeg tenker på ham? Det som betyr noe er hva du synes, men åpenbart trodde du ikke nok av meg å holde meg rundt.

Jeg er ikke så sint som jeg er skadet. I begynnelsen var jeg sint. Jeg kunne ikke tro at du kunne kaste bort vårt vennskap i et øye for en fyr du nettopp møtt. Jeg kom over sinne skjønt, og da ble jeg bare igjen med tap. Å miste deg skadet meg, spesielt da jeg skjønte at jeg var den eneste som brydde seg. Du var helt fint uten meg, og det er den vanskeligste delen å tilgi. Jeg var erstattbar, eller i det minste var jeg til deg.

Jeg ville aldri gjort det for deg. Jeg burde ha innsett at du ville gjøre det for meg, skjønt. Jeg satte alltid mer innsats i vårt vennskap enn du var. Jeg var alltid en bedre venn til deg enn du var til meg. Jeg har aldri tenkt mye før vår vennskap var over, men du fortjente ikke en venn som meg, og jeg fortjente en måte bedre enn deg.

Du fortjener bedre enn han. Jeg burde ha kunnet si det uten frykt for at vårt vennskap ville være over på grunn av det. Han behandlet deg ikke riktig og likevel valgte du ham over meg. Jeg har aldri gitt deg et ultimatum. Jeg har aldri prøvd å gjøre livet ditt, men jeg måtte leve med konsekvensene fordi du forlot meg når du valgte å være sammen med ham.

Han forandret deg. Du er ikke jenta jeg pleide å vite. Du er ikke den beste vennen jeg vokste opp med. Faktisk ble du omgjort til en jente som jeg nesten ikke kjenner igjen. Du har alle nye venner og en helt ny personlighet. Å være sammen med ham, forandret deg, og jeg tror ikke det var til det bedre.

Jeg antar at vi alltid var på vei ned forskjellige veier. Våre liv gikk i forskjellige retninger, og jeg antar at det tok deg med ham for at vi endelig (kanskje motvillig fra min side) kunne akseptere det. Det var en gaffel i veien, og vi gikk våre egne veier, og det føles ikke som om vi noen gang vil finne veien tilbake. Vi er hver på vår egen reise, og han var bare bump i veien vi ikke kunne komme forbi.

Var han verdt det? Du trodde han var "The One" og kjærligheten til livet ditt, men jeg har hørt at ting ikke går så bra mellom deg nå. Så var det verdt å kaste bort så mange år med vennskap? Hvis du kunne ha en av oss i ditt liv å vite hva du vet nå, hvem ville det være? Du kastet bort vårt vennskap som om det var gårsdagens lunsj og nå har du ingenting å vise for det. Jeg vil heller at han har vært den rette fyren for deg, fordi du i det minste trykket meg bort ville ha gjort (litt mer) mening.

Jeg ønsker deg fortsatt det beste. Til tross for alt håper jeg en dag du finner den rette fyren for deg. Jeg bryr meg fortsatt om deg og jeg vil alltid, fordi uansett hva du var viktig for meg. I lang tid var du en stor del av livet mitt. Det kan ikke være sant i dag, men for din hvem du pleide å være, håper jeg du finner en mann som gjør deg glad, akkurat som jeg har. Vi fortjener begge det.